Geologiske områder

Landskapsformer

Tektonikk 

Fjelldanning

Petrologi

Bergarter, artsmanghold

Mineraler, industrimineraler

Edelsteiner,smykker

Bygningstein, naturstein

Krystaller

Meteoritter

Fossiler

Geologisk arv, mangfald

Geologiske severdigheter

Steinmesse, steintreffet

Istidsprosesser

Kvartærgeologi





    Bergverk, bergindustri

    Gruver

    Grotter og karst

    Tuneller

    Geologisk tidsregning

    Geomorfologi

    Sediment

    Olje og gass

    Seismologi

    Vulkaner

    Skred

    Geokjemi, Geofysikk

    Maringeologi

    Hydrogeologi, grunnvann

    Geologer

    Steinsamling, steinsenter, museum



      Geologi


                                                                                

                                                                     Geologi er læren om jorda.

                                                                      Geologer utforske fortiden for å sette fremtiden.

                     Geologi er læren om hvordan jorda har oppstått og endra seg gjennom tidene, om forskyving av kontinenter, danning og nedbryting av fjellkjeder, danning, om sammensetning og egenskaper hos de store løsmassene og omdanning av mineraler og bergarter. Om landskapsforming og kvartærgeologi, om hvordan tidligere livsformer har gitt grunnlag for bergarter som jernmalm, kalkstein, dolomitt og marmor og for kull, olje og gass.

      Geologiske undersøkinger kan fortelle om stabiliteten i fjell og løsmasser, fare for skred og om sikkerhet ved bygging av tunneller.

      Geologien kan hjelpe oss å forstå sammenhengen mellom berggrunn og vegetasjon. Berggrunnen påvirker i stor grad hvilke planter som vokser og trives der, og dette får igjen stor betydning for dyr som lever av beiteplanter, som rein, elg og sau. Grunnfjell består mest av næringsfattige bergarter som gir grunnlag for god lavvegetasjon og dermed forutsetninger for vinterbeite.

       


                                                                                                Etiske regler fra NAGS
                                                                                   SAMLER-ETISKE REGLER FOR NAGS

                                                                                               (vedtatt på landsmøtet 09/03-2002)


      1. Medlemmer i foreninger tilsluttet NAGS har et medlemskort som legitimerer dem som medlemmer i en NAGS-forening.
      2. Alle som leter etter mineraler, fossiler eller annen stein, skal følge gjeldende norske lover og forskrifter.
      3. Innhent alltid tillatelse hos grunneier før en samler på privateid område. Skader på andres område skal unngås. Det er en selvfølge at en rydder opp etter seg før forekomsten forlates. Forsøpling og steinsamling hører ikke sammen.
      4. Å bruke sprengstoff, maskinelle hjelpemidler eller tungt verktøy hører vanligvis ikke med til en amatørgeologs virksomhet. Skulle dette unntaksvis være nødvendig, må tillatelse fra rette myndighet og grunneier først innhentes.
      5. Viktige eller vitenskapelige interessante funn eller forekomster bør komme forskningen til gode gjennom rapportering og nært samarbeid med lokale og nasjonale geologiske institusjoner.
      6. Det normale er at en samler til egen samling og til bytting. Unntatt er de situasjoner der materiale for alltid vil gå tapt p.g.a. anleggsvirksomhet, steinbrudd i drift eller lignende, dersom dette ikke blir tatt vare på gjennom en amatørgeologs virksomhet.
      7. En innsamlet stein uten eksakte og sanne opplysninger om funnsted o.l. har forringet vitenskapelig verdi, derfor bør amatørgeologen bestrebe seg på å dokumentere sin samling ved en eller annen form for katalog eller kartotek over samlingen.
      8. Byttes eller selges et mineral, fossil e.l. så skal vanlig handelsskikk følges. Det bør merkes spesielt dersom stuffen er reparert, komplettert, kjemisk renset eller på annen måte bearbeidet. Sanne opplysninger om funnsted skal alltid gis.



                                                                                                   BERGART–TYPER

      Magmatiske (eruptive, størkning)
      Sedimentære (avsetning)
      Metamorfe (omdannede)



                                                                                      MINERALER

      Det finnes over 5000 forskjellige mineraler som finnes naturlig i jordskorpen, med 10-20 000 undergrupper eller varianter, og det oppdages flere nye hvert år. Av disse regner man med at 120 er vanlig å finne, mens det er bare 20 ulike mineraler som man regner for å være viktige bergartsdannende mineraler. De 8 viktigste bergartsdannende mineralene:

      Feltspat 

      Kvarts

      Glimmer (kråkesølv)

      Amfibol

      Pyroksen

      Olivin

      Granat

      Kalsitt